I forrige uke hadde vi på Jugendstilsenteret besøk av Steinbichler og deres tekniker fra Portugal. I en uke jobbet vi med 3D-scanning av 109 objekter fra samlingen. Det var en lærerik og hektisk uke som forhåpentligvis resulterer i gode bilder som vil publiseres om ikke altfor lenge.
Prosessen med å 3D-scanne innebærer flere ledd. Vi måtte selvsagt finne frem til de objektene som skulle og kunne scannes. Noen begrensninger er det. Transparente objekter er umulig for scanner å gjenkjenne og dermed var en del av vasene ikke mulig å scanne. Størrelsen på objektene er også viktig, så noen av våre flotte skap og stoler lot seg ikke scanne siden de rett og slett er for store og høye. Stolben er i tillegg et problem hvis de er for rett. Men på tross av disse begrensningene er vi fornøyd med det som kunne tas med, selv om det objekttypen blir noe ensformig.
Neste ledd er selve scanningen. Objektet plasseres på et lite, roterende bord og scannes fra to sider. En vase må snus under prosessen, og da festes en pinne til bordet så ikke vasen kan falle i gulvet. På bordet plasseres også små former av modellerkitt, så scanner kan finne et holdepunkt.
Tekniker kan hele tiden følge med på dataskjermen hva som kommer med i scanningen og ikke. Hvis scanner mister sporet, vil en alarm ringe å gi beskjed.
Til slutt lastes filen opp og et foreløpig utkast kommer til syne på skjermen. Bearbeiding av selve filen til en 3D-fil skal gjøres i Tyskland og det er dette som tar tid, avhengig av størrelsen på objektet.
Det ser kanskje dramatisk ut for bronseskulpturen under, laget av billedhogger Berhard Hoetger, men alt blir gjort med største forsiktighet.
Mens vi venter på resultatet fra Steinbichler, er det mulig å se et eksempel fra et annet museum fra Brussel:
http://www.partage-plus.eu/blog/wp-content/uploads/2013/01/3D-model.pdf